Strukturelt vedlikehold, reperasjon og rehabilitering

Veier er utsatt for enorme påkjenninger som til syvende og sist vil sette sine spor. Det kommer et tidspunkt da alle veier vil måtte ha omfattende vedlikehold, men ingen skade bilder er like. Hvilken rehabiliteringsmetode må til for å få disse veiene i orden ? Hva er forskjellen på disse skadene ? Hva er passende å gjøre slik at veien blir mobil igjen ?

Utskifting av dekke

Utskifting av eksisterende dekke er standard fremgangsmåte når man reparerer veier. Utfordringen ligger i å være sikker på at bare det skadede dekke blir fjernet - og å unngå for store ulemper for trafikkaviklingen samtidig. Under disse forholdene er bortfresing den eneste holdbare løsningen for mange prosjekter.

Dekke blir fjernet ved hjelp av kald fresings maskiner. I de fleste tilfeller, brukes det maskiner av forskjellig størrelse som et team : de store maskinene fjerner de store mengdene av massene, mens små maskiner tar seg av detaljfresing som for eksempel rundt kummer, sluk og mot kanter. Uansett om det er asfalt eller betongdekke, så transporterer disse maskinene den fresede massen direkte til lastebiler for fjerning i en operasjon.

Fin Fresing

Finfresing er et alternativ til tidkrevende og kostbar fullstendig rehabilitering. Denne metoden brukes fremfor alt når trafikksikkerheten er alvorlig compromized av bølgebevegelser, hjulspor eller glatt underlag.

Fremgangsmåten er en modifisert form for kaldfresing, den eneste forskjellen er at skjæreverktøyet er plassert tettere i maletrommelen . Teknikken kalles fintfresing når linjeavstanden reduseres til 8 mm eller mindre. Målet er å produsere en definert ny overflatetekstur. Selv om finfrese ikke kan reparere eventuelle skader forankret dypt i vegkroppen, kan de skape et nytt nivå, sklisikker overflate. En enkelt passering er alt som skal til - ytterligere skritt, for eksempel asfaltering av ny overflate, er normalt ikke nødvendig.

Varme tynne lag

Det er ikke nødvendig å bytte ut hele asfalten hvis bare overflaten av kjørebanen er ødelagt. Metoden er kjent som " varme tynne lag, på lag" er et spesielt økonomisk og miljøvennlig alternativ.

En utlegger med integrert spray modul brukes fortrinnsvis når det legges et tynt overlegg. Det legges automatisk et tynt lag polymermodifisert bitumen emulsjon for å forsegle/ lime nytt lag asfalt til gammelt. Samtidig som den legger et tynt lag asfaltdekke,fra 1,2 til 2,0 cm tykk. Dynamisk kompaktering med Oscilllasjon er ideellt, fordi man da unngår at underliggende lag ikke skades ved kompakteringen. Statisk kompaktering er også mulig å bruke, men ikke vibrasjon.

Asfaltering av tynne, kalde lag

"Tynne asfaltlag lagt kaldt på kaldt" - bedre kjent i utlandet som "mikro-overflatebehandling" - er et annen rask og kostnadseffektivt alternativ til utskifting av hele dekket.

Freser utstyrt med såkalte finfrestrommler gjør veioverflaten klar for legging av tynndekke. Den planfreste fine profilen passer ideellt til legging av tynndekker. De små profilene som blir etter en frest overflate sikrer at tynndekke får maksimalt vedheft. På denne måten kan tynndekker legger med ett meget godt resultat. Tynndekker innbærer en kostnadeffektiv og rask løsning for rehabilitering av veier. Tynndekke kan legges med for eksempel en sprayjet utlegger som sprøyter emulsjon og legger asfalt samtidig, slik at veien kan åpnes for trafikk etter kort tid.

InLine asfaltering

InLine asfaltering er nå blitt en godkjent metode for legging av asfalt i tyskland. Bindlag og slitelag blir lagt " InLine", dvs. rett etter hverandre "varmt i varmt" i en operasjon. Siden machinene kun er 3 meter i bredde, så kan trafikk gå ved siden av uten for mye fortyrrelse for trafikkaviklingen forøvrig.

Høy forkompaktering av bindlaget forhindrer at bindlag og slitelag blandes og lager ett klart skille mellom de to lagene, samtidig som man oppnår en optimal forsegling mellom lagene. Sammenføyning mellom bind og slitelag blir utmerket. Denne måten å legge lagene på, sparer ikke bare jobben med å binde lagene sammen med bitumen-emulsjon, men forlenger også veiens levetid.

Varm resirkulering

Porøse og deformerte asfaltdekker kan rehabiliteres ved å bruke varm resirkulering, en prosess som utelukkende forgår som en mobil operasjon på veien. En intakt lagstruktur mellom lagene er essensiellt ved denne type jobb. Varm resirkulering forbedrer alle egenskapene ved slitelaget og jevnheten på veien, likeledes vedlikeholdes også massesammensetningen på slitelaget.

Slitelaget blir varmet opp til 150 grader celcius med en heater som bruker gassvarmede infrarøde paneler mot dekket, slik at varm resirkuleringsmaskinen kan skrape , fjerne, blande og reasfaltere den oppvarmede asfalten. På denne måten kan veiens egenskaper bli restaurert, vannet renner vekk og hjulpor fjernes. Innsparingen er enorm.

Kald resikulering "on site"

Undergrunnen på veier som blir utsatt for store påkjenninger pga. tungtrafikk blir ofte skadet. For å rette opp disse skadene, må hele veikroppen repareres. Kald resirkulering restaurerer veien stabilitet.

Forskjellen mellom kald resirkulering ved verk og "on site" er i det siste tilfelle, at hele prosessen forgår ute på veien i en operasjon. Dette er hva som skjer : spesielle kald resirkuleringsmaskiner freser og blander massene i de ødelagte lagene - vanligvis slitelag, bindlag og deler av bærelaget - mixer den gjennvunne asfalten med fersk bitumen og legger dette ut igjen på veien med en gang. Fordelene med denne metoden er at det er kostnadseffektivt og raskt.

Kald resirkulering ved verk

Ett mobilt kaldblandeverk er vanligvis plassert i nærheten av arbeidsstedet. Lastebiler transporterer den oppfreste asfalten direkte fra arbidsplassen til verket. Verket gjør omtrent akkurat det samme som skjer "on site" : den oppfreste massen blir resirkulert 100% ved å tilsette en eller flere bitumentilsetninger. Lastebilene transporterer så massen tilbake til arbeidsplassen.

Den kalde massen trenger ikke å bli lagt tilbake på veien med en gang hvis den er blandet med skum bitumen i kaldblandeverket. Slike masser kan lagres over en lengre periode. Dette kan da medføre at massene som legges ut ikke trenger stamme fra den samme arbeidsplassen som den kommer fra.

NO